Iskald eleganse på Romas tak

Roma er paradoksenes by.

Den er en evig ruin og en pulserende storby. Den er hamrende travel, og messende lugn. Roma er selve drømmen om en fremtid fanget i fortidens etterlevninger. Derfor er det kanskje ikke så overraskende at en av byens roligste oaser er å finne midt i den verste turistgryten.

Read More

De tre fineste utfluktene i Roma

Det finnes ingen tvil om at Roma er en helt fantastisk by. Uansett hva slags interesser og ønsker man har for besøket, så kan Roma by på utallige spennenede begivenheter og opplevelser.  Men vet du at Roma også kan danne utgangspunktet for noen fantastiske utflukter? Nedenfor har jeg samlet mine topp tre dagsutflukter – og det beste? De er alle kun en rask togtur unna Roma. 

#3 FRASCATI

Read More

Bar til bar i Roma

1

For nye besøkende kan Roma oppfattes som stort og  til tider uoversiktlig, så hvor er egentlig det beste utelivet i Roma? Hvilke steder er et must å tilbringe nattestimene på? Vel, la meg ta deg med på en liten bar til bar-runde i den italienske hovedstaden!

Read More

Ristorante del Fico

Bar del Fico er en institusjon i Roma. Baren er nærmest en legende, og den skuffer aldri. Heldigvis skuffer ikke deres restaurantkonsept heller.

Bar del Fico er en av mine favorittbarer i Roma. Det er rotete, alt er litt halvveis og det er alltid fullt. Selv mandag kveld. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har måttet stå inneklemt i et hjørne fordi det verken er ledige bord eller stoler. Klientellet er en herlig blanding av kule romere og tilfeldige turister på tur – og drinkene, de er byens beste.

På baksiden av bygget til Bar del Fico ligger Ristorante del Fico. Maten er digg, interiøret er digg og stemningen fantastisk.

10805114_10152897147120996_2142513662_n

Read More

Eksamenstid

Eksamenstiden er i full blomst, og det resulterer i at jeg tilbringer mesteparten av tiden på instituttet, på lesesalen, med nesen i en altfor tykk bok, eller mysende mot Mac-skjermen fordi jeg alltid, alltid, alltid glemmer briller.

10799592_10152884561935996_833053951_n

 

Men det er egentlig helt i orden. Jeg er av den typen som (av uforklarlige grunner) finner eksamensstress, frustrasjon og altfor sene kvelder veldig tiltalende – i hvert fall hvis jeg har en spennende eksamensoppgave. Akkurat nå forsøker jeg å få i gang en diskusjon på tyve sider om hvordan den italienske fascismen baserte seg på romersk antikk i sin ideologi og nasjonsbygging. Det er veldig spennende. Men i går leste jeg Mussolinis selvbiografi – det var ikke særlig spennende (snakk om å være høy på seg selv).

I dag bedriver jeg detektivarbeid i bøker om middelalder-arkitektur. Mussolini så nemlig på middelalderen som noe skittent og lite verneverdig, så han rev alle middelalder-ruiner som hindret ham i å “frigjøre” antikke monumenter. Så nå må jeg finne ut hva han kvittet seg med i korstoget sitt.

 

10805216_10152884562140996_1144197749_n

 

10807904_10152884561310996_3022573_n

 

10807098_10152884562470996_1519518118_n

 

I dag spiste jeg lunsj med Giuseppe, institutt-katten. Han er passe hårete, passe kjærlig og passe glad i varm mozarella. Jeg er i tillegg passe allergisk mot katter, så jeg har dessverre snufset høylytt siden. No pain, no gain.

And so we have Mussolini’s Authoritarian State, a totalitarian dictatorship, facing the historical truth that every autocracy such as his, from ancient times to that of Napoleon 3., has ended in revolution or war, and we have a Duce, who sits with a revolver on his desk, intent on outwitting history. – George Seldes.

Det blir få forsøk på å outwit history for min del i disse dager. Jeg vil gjerne dele flere Roma-eventyr, men det får vente til eksamen er levert.

Den perfekte stormen

En kraftig storm er på vei mot Roma. Vinden uler i de tomme gatene, tordnet skraller truende og regnet hagler ned som aldri tidligere. Men, med vikingblod i årene, lar vi oss ikke stanse fra en drink eller to. 

I Middelhavet har noen varme afrikanske vinder støtt sammen med noen kalde vinddrag fra nord. Sammenstøtet har skapt en kraftig storm – og den har satt kursen rett mot Roma. Regjeringen har erklært unntakstilstand, kollektivtrafikken er stanset og skoler holdes stengt. Det er kanskje grunn til å bli litt stresset, men sannheten er at det blir erklært unntakstilstander bare værmeldingen spår frem noen tordenskyer. Så, tenkte vi, hvor ille kan det egentlig bli? Optimistiske utstyrte vi oss med tykke skjerf, sko som ikke tåler vann og én paraply, og satte kursen mot Trasteveres uteliv.

 

10807988_10152871827345996_2032092184_n

 

Vi kom oss knapt ut av døren før vi forsto at det muligens var en ganske dårlig idé. Gatene var helt forlatt, og fortvilede bar-eiere ryddet inn bordene sine med stressede bevegelser. Og så åpnet himmelen seg. Og det hagletDet haglet i Roma. Isklumper falt fra himmelen, og – jeg lover – de var enorme.

 

10744610_10152871827265996_1096825643_n

 

Vi fant heldigvis ly for regnet på en av mine favorittbarer, Grazia e Graziella. Under varmelamper, pledd og teltduker fikk vi igjen varmen, mens vi hørte på regnet som høljet ned utenfor. Himmelen tordnet faretruende, og lynet lyste opp himmelen – men her var alt bare koselig.

 

10751667_10152871827290996_189177044_n

 

10807970_10152871827175996_489915225_n

 

Vi ble sittende en times tid, en anelse værfaste. Vi lyttet til regnet, drakk aperol og spiste bruschetta. Stemningen ble selvsagt ekstra god da kelnerne begynte å servere oss gratis drinker (det er bare én av grunnene til at jeg digger dette stedet).

Stormen raste fremdeles utenfor, men vi hadde utrolig nok en bordreservasjon ventende.  Godt utstyrt med vår ene paraply, kastet vi oss ut i uværet – vi hoppet over enorme vanndammer, løp gatelangs med desperasjon i blikket, og ble gang på gang offer for at paraplyen ble vrengt av de kraftige vindtakene. Vi så ut som to druknede katter da vi endelig ankom restauranten, og Sigrid angret høylytt på at hun hadde giddet å dusje før vi dro ut. Nå var jo alt bortkastet, mente hun. Vi så jo ikke ut. Men det fine med slikt vær, trøstet jeg, er at ingen andre ser bra ut heller.

 

10583785_10152871827340996_1917540718_n

 

Hosteria da “Zi’Umberto” er en restaurant vi tilfeldigvis snublet over for en ukes tid siden. Men tilfeldigheter leder ofte til de beste tingene i livet, gjør det ikke? Zi’Umberto er superbillig, tettpakket med romere og de serverer verdens beste Carbonara. Jeg lover dere – den er helt fantastisk. Menyen er laget ved hjelp av Google Translate (noe som forklarer retter som “Baby Lamb” og “Cooking cream” = Panacotta), og hele stedet er rett og slett utrolig sjarmerende.

 

10807949_10152871827125996_2070024435_n

 

10748791_10152871827130996_2128773480_n

 

10805341_10152871826950996_2089777011_n

 

10581382_10152871827145996_1475723830_n

 

En del av billedkunsten på veggene kan beskrives som rett og slett en anelse drøy og upassende – det sier vel litt at denne hyllesten til Valium er et av de mer passende og brukbare bildene de har her. Men det er i hvert fall ikke noe å si på stemningen og maten! Prisen er også fantastisk god. To enorme tallerkener med Carbonara, to liter frizzante (kullsyreholdig vann), en liter rødvin og to espresso = 23 euro. Oh yes. Amazing, ikke sant?

 

10748910_10152871827065996_1132028355_n

 

10807011_10152871827050996_433432721_n

 

Den perfekte stormen ledet til den perfekte kvelden – selv om det skal sies at kvelden endte med verdens varmeste dusj i frykt for lungebetennelse og kraftig forkjølelse. Klærne våre henger til tørk på badet – de er fremdeles ikke tørre. Stormen skal visstnok nå sitt høydepunkt fredag kveld, men da holder vi oss inne. Noen stormfulle netter passer best til rødvin, pysj og Netflix.

 

God helg!

 

 

 

 

 

 

En romersk-amerikansk Halloween

 Det eneste skremmende med årets Halloween-feiring var hvor uforberedte vi faktisk var.

Eksamen nærmer seg med stormskritt. Oppgaver skal skrives, research skal gjøres og mingling med fremtidige arbeidsgivere skal foregå. Hvilepulsen har forlengst sluttet å gå inn under kategorien “hvilepuls”, og de fleste av oss er generelt ganske usikre på hvilken dag, hvilken måned eller i det hele tatt hvilket år det er. Så la oss bare konkludere med at årets Halloween kom litt brått på.

Read More

Musei Vaticani

IMG_4214

Italia, og spesielt Roma, er et sted overlesset av viktig historie, sterk symbolikk og fjerne minner om praktfulle begivenheter. Byen Roma kan faktisk sies å være et museum, kanskje til og med et kunstverk, i seg selv. Men det betyr allikevel ikke at du kan droppe alle museer du finner. Det er nemlig ett museum som du tusle innom. Det er Musei Vaticani. 

Read More

Praktfulle Pamphili

Hagene rundt Villa Doria Pamphili regnes som en av Romas vakreste parker. Dette hageanlegget kan også sies å være en av Romas best bevarte hemmeligheter. 

Parker er en viktig del av romernes hverdag. Det er her de løper, lufter hunder og slapper av. Problemet med Romas parker, som for eksempel er tydelig ved den vakre Borghese-parken, er at de til stadighet blir overbefolket med håpløse turistgrupper som virrer tankeløst og bråkende omkring. Det praktfulle hageanlegget til Villa Doria Pamphili er en av få parker som fremdeles er urørt av turistenes brutale fremmarsj. Ta med deg en kaffe og noen gode sko – bli med på en beroligende gåtur i den vakre parken.

P1000773

Read More

Mimi e Coco

Mimi e Coco er en av mine faste go-to-places i Roma.

Det ligger supersentralt til i en bakgate til Piazza Navona, men du slipper allikevel unna kaoset og stresset fra de verste turistgatene. Det er folksomt, men med en god atmosfære.

Mimi e Coco er vel i utgangspunktet en vinbar, men matserveringen, som er både enkel og digg, er vel verdt et forsøk eller to!

IMG_4060

Read More

Brunch i Borghese

Av og til føles det ut som om livet er en evig rundgang av tunge forelesninger, uendelige pensumlister og altfor lange dager. Det er kanskje vanskelig å tro, men studentliv er fremdeles studentliv – selv i vakre og solfylte Roma.

Heldigvis har jeg én utrolig god egenskap: jeg er ekstremt flink til å kose meg. Og heldigvis har også Sigrid én utrolig god egenskap: hun er ekstremt lett å lede. Så forrige søndag foreslo jeg å bytte ut pensumbøkene med en lang og vinfylt brunch i Borghese-parken. Det viste seg å bli et av mine bedre forslag – noensinne.

IMG_3951

Read More

Ditta Trinchetti

La oss snakke litt om lasagne.

Italia er kanskje mest kjent for sine fantastisk tynne pizzabunner og perfekt kremete Spagetthi Carbonara. Og det er fint det, altså. Men man må aldri undervurdere effekten av en god lasagne som nærmest smelter på tungen.

Romas beste lasagne? Den finner du på Ditta Trinchetti i Trastevere, en liten restaurant som ikke akkurat utmerker seg noe særlig i en travel gate full av restauranter, eføy og skilt med tilbud om 2€ shots. Det er godt mulig at du faktisk har gått forbi den allerede. Men, jeg lover deg, dette er et sted som er verdt et besøk. Kanskje også flere.

 

IMG_3972

Read More

På eventyr i Ostia

Det området vi kjenner som Ostia Antica ligger en halvtimes togtur fra Roma sentrum. I våre dager er det et av Italias største arkeologiske siter. I antikken var det havnebyen som koblet Romas Tiberelv til Middelhavet.

Sammen med en super-entusiastisk foreleser og klassisk arkeolog, Simon Malmberg, satte vi kursen mot denne myteomspunnede havnebyen. Og det var virkelig verdt besøket!

IMG_3991

Read More

Dar Poeta

Romas beste pizza er en godt bevart hemmelighet.

Det er ikke et sted du tilfeldigvis snubler over. Det er ikke et sted som hotellresepsjonisten anbefaler deg. Det er heller ikke et sted du faktisk vil sette deg – hvis du av uforklarige grunner klarer å snuble forbi det. Men det er fantastisk, det er virkelig helt fantastisk.

Dar Poeta, heter stedet. Få turister vet om det, og enda færre har lyst til å sette seg der. Det er godt bortgjemt i hjertet av Trastevere, inn en bakgate og så inn en bakgate til. Midt i gaten står det noen vaklende bord, og murpuss faller konstant fra de utvendige veggene.

Men hvordan vet du at du har kommet til riktig sted? Vel, det er det eneste stedet i Trastevere som er stappfullt hele dagen – og av romere, ikke turister.
IMG_3902

Read More

Ottobrata Romana

Ottobrata Romana er et romersk uttrykk som brukes om en overraskende varm oktober.

Det forteller om noe annet enn den tunge og intense sommerheten – Ottobrata og en romersk sommer kan nesten ikke sammenlignes. Selve lyset blir gult, varmt og vakkert. Dette gule lyset sprer seg som en varme gjennom romernes kropper, og inn til det aller innerste i deres sjeler. Ottobrata Romanas varme setter seg i romernes hjerter.

Det er når livers høst tilbyr deg atter en sommer. En ny sjanse til å leve, en ny sjanse til å gjøre rett. Dagene blir enda vakrere, enda lengre – rett og slett fordi man aldri kan vite hvor lenge en Ottobrata Romana vil vare. Det er noe som svever forbi, det er umulig å fange. Det er faktisk mer en følelse, enn en værbeskrivelse. Roberto, vår “Roma-pappa”, fortalte oss følgende:

“The feeling of Ottobrata Romana is pure magic. Life starts anew. It is all one should want from life, really, the swift and ungraspable feeling of the Ottobrata. One should not need more from life than that.”

IMG_3926