Vakre Verona

Verona er en av verdens vakreste byer, og det er nok ikke helt uten grunn at Shakespeare la verdens vakreste kjærlighetshistorie til nettopp denne byen.

Helt ytterst ved Gardasjøen ligger den plassert, og byen har en lang historie som et av de viktigste knutepunktene i regionen Veneto. “Alle veier leder til Rom”, sies det, men i tidlig italiensk historie ledet alle veier til Verona. Det var lenge en viktig handelsåre, og i flere århundrer var det møteplassen som styrket båndene mellom de konkurrerende kreftene i Nord-Italia og Sør-Italia. Dette kan man også se på arkitekturen. Gatene er små, trange og fargerike som i Venezia – men atmosfæren minner mistenkelig mye om Roma og andre Sør-Italienske byer. Vi kan vel kanskje si at Verona bærer i seg det beste av begge verdener.

Når det er sagt – Verona er vakkert, men en del av de typiske turist-tingene er verdt å unngå. Verona er en liten by, men den er spekket med turister året rundt. Og i små byer blir det raskt fullt. Det er rett og slett litt trangt om plassen hvis du skal på heftig sightseeing. Julies balkong er en ting du fint kan droppe i Verona. Det er nemlig en stusselig liten sak omgitt av crazy asiatere med rådyre Canon-kameraer. Og du vet at Shakespeares Romeo & Julie er en fiktiv historie, ikke sant? Dramaet er løst basert på myter og sagn fra hele Europa, så det er heller tvilsomt at Romeo noensinne har klatret opp den balkongen. Andre amorøse italienere derimot – det er mer sannsynlig…

Så la oss droppe turist-tingene denne gangen. La meg i stedet få ta deg med på en fredelig byvandring i en av verdens vakreste byer. Allora.

10614043_10152782878385996_1457339027_n

Først bør du krysse en av de eldste broene i Verona. Deretter kan du bestige det passelig høye fjellet som leder opp til Castel St. Pietro. Her får du en fantastisk utsikt over hele Verona. Det er definitivt verdt turen (og det er vinservering på toppen).
10719512_10152782878300996_1674495144_n

På veien ned kan du snike deg innom glemte hager og gjengrodde stier. Det er akkurat passe idyllisk.

 

10708253_10152782878330996_1344273472_n

Når du endelig er tilbake på bakkenivå, kan du posere foran fjellet og slottet som du nettopp besteg. Det lyser nydelig i både ettermiddagssol og kveldssol. Heisekranen på toppen egner seg ikke så godt på bilder, men Castel St. Pietro er under heftig oppussing. Ryktet skal ha det til at de snart åpner dørene for turister.

 

P1000658

 

P1000657

Neste stopp er Piazza Erbe, et av Veronas to store samlingspunkter (Det andre er Piazza Arena). Her finnes det markedsboder, restauranter, barer og gelateriaer så langt øyet kan se. Her kan du drikke en frisk aperol spritz i den hete sensommersolen – det koster bare 5 euro per glass (noe som er alt fra 5-10 euro billigere enn resten av Europa. Win.).

 

P1000661

 

Etter et besøk på Piazza Erbe, så følger du mylderet av bakgater gjennom Verona sentrum. Byggene er fargerike, veldig venezianske og litt gotisk-inspirerte. Det er nok av spennende ting å finne! Du kan til og med finne gamle kirker og kapeller som er gjort om til moderne restauranter eller privathjem.

Men vær så snill, legg igjen kartet hjemme. Verona er nemlig den perfekte byen å gå seg vill i. Det er smågater overalt, og alle leder de frem til et fantastisk sted som du ennå ikke har opplevd eller følt. I Verona så må du bare gå. Gå, gå, gå. Aldri stans.

P1000675

Siste stopp på dagens byvandring er Castelvecchio, som på italiensk betyr noe så oppfinnsomt som “Gammelt slott”. Castelvecchio ble påbegynt i 1354. Det ble  bygd av den rike Scaliger-familien, en familie som åpenlyst støttet pavemakten – noe som ikke havnet i god jord hos nabofamiliene. Castelvecchio var lenge et av de viktigste militære institusjonene i Veneto-området. De fleste er nok klar over at Italias middelalder er preget av ekstremt mange notorisk skumle dynastier. Sforza, Sacre Croce, Borgia, Medici – vi kan ramse opp alle disse rike morderne i evigheter.  Scaliger bygde dette fortet som en beskyttelse mot den skumle Sforza-klanen (det tror jeg at jeg også hadde gjort hvis jeg var ham). Og det funket. I en liten periode, i hvert fall.

P1000674

I dag er Castelvecchio preget av en rolig atmosfære og vakre blomsterhager. Krig, flammer og død er forlengst glemt. Middelalderens skrekk er erstattet med en fredelig hage, og det er dermed et perfekt sted å avslutte dagens byvandring.

I kveld kan vi møtes til middag. Jeg vet om et helt perfekt sted.

 

 

 

 

Christina
Writer
Christina Sunneklep (b.1992) is a rather snap-happy Norwegian travel blogger. For the past few years, she's been winging it in Rome - now she's doing her best to conquer Glasgow, Scotland.

Need to get in touch? CHRISTINA@CAVAFORLUNCH.COM

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *