love

 Flyet mitt treffer rullebanen i Paris. Hardt. Det vekker meg opp fra en helt fantastisk drøm, rister meg løs fra et vakuum av solfylte dager og netter som aldri riktig ender. Jeg er på vei hjem. Hjem. Hjertet er fylt med nye opplevelser, nye inntrykk, nye drømmer og nye venner. Sør-Amerika, jeg liker deg. 

Read More

Buenos dias!

Totalt 17 timer med fly er overstått, og i dag kan jeg virkelig si at jeg hit the ground running. Jeg landet i Buenos Aires rett før klokken 9 i morges, og 1,5 timer senere hadde jeg kastet fra meg bagasjen på hostellet, dratt på meg sommerkjolen og blitt med på en heldagsutflukt til Palermo sammen med andre Milhouse-folk. Fullstendig utslitt, men HERREGUD FOR EN FANTASTISK BY! Den er jo helt utrolig vakker! I morgen skal jeg oppdage bydelen la Boca, ha bbq på hostellets rooftop terrace og forhåpentligvis shake løs på 80-talls fest. Guri, for et sted!  

   

Mandagsbarn

photo-1416838375725-e834a83f62b7

I natt satt jeg i vinduskarmen min og drakk rødvin. Ute luktet det vårnatt, og på spotify gikk det siste albumet til Imagine Dragons på repeat. Jeg burde gjort noe nyttig, sovet kanskje, men av og til holder det å bare trekke pusten. Dypt. Du vet, sånn helt ned i magen.

Read More

Argument

argument_kronikk_sunneklep

 

Har du sjekket ut den nyeste utgaven av tidsskriftet Argument? Der er det nemlig jeg som står for baksidekronikken. Jeg må innrømme at det er nærmest urovekkende å stas å se ordene mine på trykk. Det er mine ord, hvis du skjønner. De er mine, bare mine, og ingen kan ta de vekk. Der står de.

Og venter på en leser som deg.

Solskinn i St. Anton

Flyet lander i München fem minutter før klokken runder 21.00.

Rundt en time senere krysser vi den usynlige grensen mellom Tyskland og Østerrike i en fullstappet leiebil. To voksne mennesker, tre voksne barn, fem pakker med slalåmutstyr og syv stappfulle kofferter. Det er trangt, men det er ok. Vi har gjort det før, vi kjenner rutinen. Til og med den tyske disco-musikken på radioen virker (urovekkende) velkjent.

Vi tar av fra hovedveien, og retter bilsnuten opp mot fjellene. I høyden kommer snøflakene stadig tettere, tregrensen nærmer seg raskere. Vinterparadiset St. Anton er kun få mil unna.

stanton_skiferie_cavaforlunch

Read More

Nové Mêsto

Nové Mêsto (den nye byen) er den yngste delen av Prahas gamleby.

Men ikke la deg lure av tilnavnet, bydelen ble grunnlagt av Kong Karl IV allerede så tidlig som i 1348.

Selv i våre dager er bydelen uendelig vakker, og den har mye å by på. Så snør på deg skoene, og bli med på en vandring gjennom Prahas mystiske morgentåke.

P1000928

Read More

Cuisine fra Bohemia

Vår første middag i Praha ble alt annet enn hva vi hadde sett for oss.

Både Karoline og jeg ønsket å oppleve ekte tsjekkisk kultur, og vi falt for en restaurant i Prahas gamleby, Nove Mesto, som reklamerte med at de serverte de beste Bohemia-rettene i hele byen. Vi lot oss friste.

IMG_2899

Read More

Vandring i Praha

Det beste jeg vet er å gå meg vill i en ny, fremmed by.

Det er noe magisk ved å vandre hvileløst gjennom ukjente gater, langs nye veier. Det er bare å beundre, observere, le. Ingen krever noe annet. I bygatene er livet ditt satt på pause, og du er ingenting annet enn en vandrende biologisk masse med stjerner i øynene.

Vi tok med oss et kart, men forkastet det raskt. I stedet tuslet vi rundt, lekte i gatene, drakk glovarm glüwhein og fortalte hverandre morsomme historier for å beskytte oss mot januarkulden.

Det er turisme og opplevelser på sitt aller beste.
IMG_2933

IMG_2885_2

IMG_2860

IMG_2855

IMG_2890

IMG_3029

Oh, I got lost – but look what I found

 

Praha, Tsjekkia

Velkommen til Praha! Etter en lang natt på Gardermoen, etterfulgt av en overraskende rask flytur og en brå og angstfremkallende taxitur, kunne jeg endelig sette fra meg (den altfor tunge) kofferten min på fremmed, dog kjær landejord.  I selskap av Norges morsomste jente, Karoline, var jeg nå klar til å erobre den Tsjekkiske hovedstaden. Trodde jeg.

Tre dager senere hadde vi spist et tradisjonelt norsk julemåltid, drukket Gluhwein på kirkelig grunn, vært på en fantastistisk operaforestilling, samt opplevd den mest shady massasjen som noensinne har blitt utført. Never again. 

Men nå er jeg litt ahead of myself her, barn. La oss først foreta den obligatoriske hotelltesten, og i morgen lover jeg dere en middag som kan minne mistenkelig om den vi spiser rundt juletider… Heng på!

P1000907

 

P1000910

Godkjent, lurer du? Gjett om!

Iskald eleganse på Romas tak

Roma er paradoksenes by.

Den er en evig ruin og en pulserende storby. Den er hamrende travel, og messende lugn. Roma er selve drømmen om en fremtid fanget i fortidens etterlevninger. Derfor er det kanskje ikke så overraskende at en av byens roligste oaser er å finne midt i den verste turistgryten.

Read More

Hello 2015!

Buon anno! På onsdag ringte jeg inn det nye året med litt for mye vin, ikledd verdens korteste kjole og i selskap av fem fine frøkner. Som et resultat tilbrakte jeg, som det vraket jeg er, årets aller første dag utstrakt i sjøstjerneposisjon, akkompagnert av en middels sterk hodepine og en liten blåveis under øyet som ingen helt klarer å gjøre rede for. Det var en fornøyelig kveld, med andre ord.

10898241_10153218599527481_1063374858236427487_n

10898112_10153218599392481_1520932897945858020_n

Jeg forstår virkelig ikke hvor det ble av alle dagene i 2014. Alt var bare hektisk, bra og passe kaospreget. Og så var det over. Like brått som det hadde startet. Det var det – det er i alle fall slik det føles. I det ene øyeblikket lurte jeg på hvordan jeg skulle løse bacheloroppgaven min – i det neste øyeblikket hadde jeg foretatt en sklitakling av dimensjoner og skrevet hele greien. Men hurra for det da, det gikk jo egentlig ganske strålende. Schiller og jeg var visst en perfect match. Så, i det ene øyeblikket gledet jeg meg til å flytte tilbake til Roma – i det neste øyeblikket satt jeg alene og gråt i avgangshallen på Fiumicino fordi det var over. Allerede. Men jeg har jo nettopp kommet hit? tenkte jeg fortvilet. Jeg kan ikke dra.

2014 var et år fylt med ny kunnskap. Jeg lærte at de beste foreleserne er de som oppriktig elsker emnet sitt – og de kan man lære fantastisk mye fint av. Jeg lærte at man aldri aldri aldri bør prøve å oversette originalversjoner av tysk 1700-talls drama kun ved hjelp av tysk-norsk ordbok (spesielt ikke hvis den eneste kjennskapen man har til språket er “Haben sie Rotwein, bitte?”…). Jeg lærte at alle mennesker som blir møtt med vennlighet, sender vennlighet i retur. Jeg lærte at menneskene i livet mitt er verdens beste mennesker (Ja, DU, ja!). Og jeg har lært at livet mitt ikke faller i grus av kun én ubetydelig feil.

Tiden går. Alt har en slutt og alt har en begynnelse. Jeg er så utrolig takknemlig for 2014, men nå gleder jeg meg til å starte på nye eventyr i 2015.  For min del består januar av heftig flyttekaos, hektiske jobbdager, snøfylte hytteturer og en aldri så liten snarvisitt til… magiske Praha!

Så hurra for det nye året!

 

Septembersol over Firenze

firenze-reise-italia

Det er slutten av september, i hvert fall ikke desember. Den sterke sommersolen varmer fremdeles, det er som om den bevisst har valgt å overse at den nå burde varme med en selsom og høstlig mildhet. Den bare fortsetter. Gir liv, gir sommer. Bare litt til, hvisker jeg til Firenze. Bare vær sommervakker enda litt til. Hver berøring fra de varme strålene er løfterik, pirrende, og det magiske lyset bringer en ny dimensjon til de hurtige blikkene mine. Hvert øyekast tilbyr meg et nytt og hittil ukjent portrett av verden, og for hvert eneste portrett tenker jeg at jeg aldri har sett noe vakrere, at jeg aldri har sett noe mer fredelig. At verden kanskje, bare kanskje, er litt manikeisk allikevel.

Read More

Plutselig (ikke) voksen

plutseligvoksen_roma_blogg_italia

Du vet den følelsen, ikke sant? Den vonde følelsen som treffer deg like hardt og plutselig som en middels stor semitrailer på E6? Ja, selvsagt vet du det. Du har vært der du også. Du har kjent panikken boble, du har følt hvordan luftrøret snører seg sammen, og du har vært vitne til hvordan illusjonen om din egen person har gått i oppløsning foran øynene dine. Denne følelsen kjører deg brutalt ned, presser det bleke ansiktet ditt mot den duggvåte asfalten. Du ser stjerner, men ikke de som er på himmelen, alt dette mens verden hvisker den smertefulle sannheten i øret ditt: “nå er du voksen”.

Read More