Cuisine fra Bohemia

Vår første middag i Praha ble alt annet enn hva vi hadde sett for oss.

Både Karoline og jeg ønsket å oppleve ekte tsjekkisk kultur, og vi falt for en restaurant i Prahas gamleby, Nove Mesto, som reklamerte med at de serverte de beste Bohemia-rettene i hele byen. Vi lot oss friste.

IMG_2899

Read More

Ristorante del Fico

Bar del Fico er en institusjon i Roma. Baren er nærmest en legende, og den skuffer aldri. Heldigvis skuffer ikke deres restaurantkonsept heller.

Bar del Fico er en av mine favorittbarer i Roma. Det er rotete, alt er litt halvveis og det er alltid fullt. Selv mandag kveld. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har måttet stå inneklemt i et hjørne fordi det verken er ledige bord eller stoler. Klientellet er en herlig blanding av kule romere og tilfeldige turister på tur – og drinkene, de er byens beste.

På baksiden av bygget til Bar del Fico ligger Ristorante del Fico. Maten er digg, interiøret er digg og stemningen fantastisk.

10805114_10152897147120996_2142513662_n

Read More

Den perfekte stormen

En kraftig storm er på vei mot Roma. Vinden uler i de tomme gatene, tordnet skraller truende og regnet hagler ned som aldri tidligere. Men, med vikingblod i årene, lar vi oss ikke stanse fra en drink eller to. 

I Middelhavet har noen varme afrikanske vinder støtt sammen med noen kalde vinddrag fra nord. Sammenstøtet har skapt en kraftig storm – og den har satt kursen rett mot Roma. Regjeringen har erklært unntakstilstand, kollektivtrafikken er stanset og skoler holdes stengt. Det er kanskje grunn til å bli litt stresset, men sannheten er at det blir erklært unntakstilstander bare værmeldingen spår frem noen tordenskyer. Så, tenkte vi, hvor ille kan det egentlig bli? Optimistiske utstyrte vi oss med tykke skjerf, sko som ikke tåler vann og én paraply, og satte kursen mot Trasteveres uteliv.

 

10807988_10152871827345996_2032092184_n

 

Vi kom oss knapt ut av døren før vi forsto at det muligens var en ganske dårlig idé. Gatene var helt forlatt, og fortvilede bar-eiere ryddet inn bordene sine med stressede bevegelser. Og så åpnet himmelen seg. Og det hagletDet haglet i Roma. Isklumper falt fra himmelen, og – jeg lover – de var enorme.

 

10744610_10152871827265996_1096825643_n

 

Vi fant heldigvis ly for regnet på en av mine favorittbarer, Grazia e Graziella. Under varmelamper, pledd og teltduker fikk vi igjen varmen, mens vi hørte på regnet som høljet ned utenfor. Himmelen tordnet faretruende, og lynet lyste opp himmelen – men her var alt bare koselig.

 

10751667_10152871827290996_189177044_n

 

10807970_10152871827175996_489915225_n

 

Vi ble sittende en times tid, en anelse værfaste. Vi lyttet til regnet, drakk aperol og spiste bruschetta. Stemningen ble selvsagt ekstra god da kelnerne begynte å servere oss gratis drinker (det er bare én av grunnene til at jeg digger dette stedet).

Stormen raste fremdeles utenfor, men vi hadde utrolig nok en bordreservasjon ventende.  Godt utstyrt med vår ene paraply, kastet vi oss ut i uværet – vi hoppet over enorme vanndammer, løp gatelangs med desperasjon i blikket, og ble gang på gang offer for at paraplyen ble vrengt av de kraftige vindtakene. Vi så ut som to druknede katter da vi endelig ankom restauranten, og Sigrid angret høylytt på at hun hadde giddet å dusje før vi dro ut. Nå var jo alt bortkastet, mente hun. Vi så jo ikke ut. Men det fine med slikt vær, trøstet jeg, er at ingen andre ser bra ut heller.

 

10583785_10152871827340996_1917540718_n

 

Hosteria da “Zi’Umberto” er en restaurant vi tilfeldigvis snublet over for en ukes tid siden. Men tilfeldigheter leder ofte til de beste tingene i livet, gjør det ikke? Zi’Umberto er superbillig, tettpakket med romere og de serverer verdens beste Carbonara. Jeg lover dere – den er helt fantastisk. Menyen er laget ved hjelp av Google Translate (noe som forklarer retter som “Baby Lamb” og “Cooking cream” = Panacotta), og hele stedet er rett og slett utrolig sjarmerende.

 

10807949_10152871827125996_2070024435_n

 

10748791_10152871827130996_2128773480_n

 

10805341_10152871826950996_2089777011_n

 

10581382_10152871827145996_1475723830_n

 

En del av billedkunsten på veggene kan beskrives som rett og slett en anelse drøy og upassende – det sier vel litt at denne hyllesten til Valium er et av de mer passende og brukbare bildene de har her. Men det er i hvert fall ikke noe å si på stemningen og maten! Prisen er også fantastisk god. To enorme tallerkener med Carbonara, to liter frizzante (kullsyreholdig vann), en liter rødvin og to espresso = 23 euro. Oh yes. Amazing, ikke sant?

 

10748910_10152871827065996_1132028355_n

 

10807011_10152871827050996_433432721_n

 

Den perfekte stormen ledet til den perfekte kvelden – selv om det skal sies at kvelden endte med verdens varmeste dusj i frykt for lungebetennelse og kraftig forkjølelse. Klærne våre henger til tørk på badet – de er fremdeles ikke tørre. Stormen skal visstnok nå sitt høydepunkt fredag kveld, men da holder vi oss inne. Noen stormfulle netter passer best til rødvin, pysj og Netflix.

 

God helg!

 

 

 

 

 

 

Mimi e Coco

Mimi e Coco er en av mine faste go-to-places i Roma.

Det ligger supersentralt til i en bakgate til Piazza Navona, men du slipper allikevel unna kaoset og stresset fra de verste turistgatene. Det er folksomt, men med en god atmosfære.

Mimi e Coco er vel i utgangspunktet en vinbar, men matserveringen, som er både enkel og digg, er vel verdt et forsøk eller to!

IMG_4060

Read More

Brunch i Borghese

Av og til føles det ut som om livet er en evig rundgang av tunge forelesninger, uendelige pensumlister og altfor lange dager. Det er kanskje vanskelig å tro, men studentliv er fremdeles studentliv – selv i vakre og solfylte Roma.

Heldigvis har jeg én utrolig god egenskap: jeg er ekstremt flink til å kose meg. Og heldigvis har også Sigrid én utrolig god egenskap: hun er ekstremt lett å lede. Så forrige søndag foreslo jeg å bytte ut pensumbøkene med en lang og vinfylt brunch i Borghese-parken. Det viste seg å bli et av mine bedre forslag – noensinne.

IMG_3951

Read More

Ditta Trinchetti

La oss snakke litt om lasagne.

Italia er kanskje mest kjent for sine fantastisk tynne pizzabunner og perfekt kremete Spagetthi Carbonara. Og det er fint det, altså. Men man må aldri undervurdere effekten av en god lasagne som nærmest smelter på tungen.

Romas beste lasagne? Den finner du på Ditta Trinchetti i Trastevere, en liten restaurant som ikke akkurat utmerker seg noe særlig i en travel gate full av restauranter, eføy og skilt med tilbud om 2€ shots. Det er godt mulig at du faktisk har gått forbi den allerede. Men, jeg lover deg, dette er et sted som er verdt et besøk. Kanskje også flere.

 

IMG_3972

Read More

Dar Poeta

Romas beste pizza er en godt bevart hemmelighet.

Det er ikke et sted du tilfeldigvis snubler over. Det er ikke et sted som hotellresepsjonisten anbefaler deg. Det er heller ikke et sted du faktisk vil sette deg – hvis du av uforklarige grunner klarer å snuble forbi det. Men det er fantastisk, det er virkelig helt fantastisk.

Dar Poeta, heter stedet. Få turister vet om det, og enda færre har lyst til å sette seg der. Det er godt bortgjemt i hjertet av Trastevere, inn en bakgate og så inn en bakgate til. Midt i gaten står det noen vaklende bord, og murpuss faller konstant fra de utvendige veggene.

Men hvordan vet du at du har kommet til riktig sted? Vel, det er det eneste stedet i Trastevere som er stappfullt hele dagen – og av romere, ikke turister.
IMG_3902

Read More

Moyé

Mat er veldig viktig for meg, spesielt når jeg er på reise.

Det er alltid tricky å velge den perfekte restauranten. En restaurant kan ha fantastisk mat, men en superkjip atmosfære. Eller så kan atmosfæren være helt fantastisk, mens maten bare er sånn helt middels. I Firenze snublet vi tilfeldigvis over en restaurant – Moyè – og resultatet?

Resultatet var mer enn bare bra.

10723419_10152790559100996_2092696902_n

Read More

Antica Torretta

I Verona kom vi over en liten, bortgjemt restaurant. Antica Torretta heter den, og den blir drevet av en gruppe med unge og ambisiøse venner. Det var faktisk Mattia, en av de ansatte på Tenuta le Cave, som anbefalte oss å dra dit. Mattia kjente visstnok denne vennegjengen, og han skrøt av at de hadde Veronas beste cuisine. Javel, tenkte vi, det er sikkert helt OK.

Men det var ikke OK.

Det var helt himmelsk.

10721295_10152787619875996_848879313_n

Read More

mozzarella e basilico

Sigrid og jeg er to rake motsetninger.

Hun er aldri sulten, jeg er alltid sulten. Hun må aldri på toalettet, jeg må alltid på toalettet. Sigrid pugger Google maps for å finne den mest effektive ruten, jeg liker å tusle rundt uten mål og mening. Sigrid leser restaurantanmeldelser og rangeringer på nettet, jeg spiser på det første og beste stedet jeg finner.

Allikevel hender det fra tid til annen at vi klarer å møtes på halvveien.  

Tirsdag kveld hadde Sigrid funnet en gate med gode restauranter på nettet. Problemet oppsto da vi rett og slett ikke fant denne berømmelige gaten. Lettere irritertere tuslet vi rundt på måfå – helt til vi plutselig så en litt stusselig restaurant innerst i en blindgate. Og regelen i Italia er som følger: Hvis restauranten ser sliten og litt stusselig ut, da er den som oftest innmari bra! (Jeg tror denne regelen kun gjelder for Italia, så ikke prøv det samme i London eller Paris).

I denne restauranten fantes det absolutt ingen turister, alle var milanesere. Og da, dere, da vet man at man har kommet til riktig sted!

image

Sammen bestilte vi en pizza og litt rødvin, og dette er definitivt den beste pizzaen jeg har smakt i hele mitt liv! Bunnen var luftig, men allikevel passe sprø. Og det beste? I deigen hadde de bakt inn ricotta.Det er jo helt genialt egentlig. Se på denne nydeligheten!

10711508_10152770328615996_1917644534_n

Det er vakkert, ikke sant? Jeg tror nesten at du må scrolle opp for å ta en liten kikk til.

10580372_10152770328455996_960469343_n

Pizzaen resulterte i tidiness food coma, men det var helt greit. Vi drømmer faktisk om denne pizzaen fremdeles. Ricotta, ti amo!