Septembersol over Firenze

firenze-reise-italia

Det er slutten av september, i hvert fall ikke desember. Den sterke sommersolen varmer fremdeles, det er som om den bevisst har valgt å overse at den nå burde varme med en selsom og høstlig mildhet. Den bare fortsetter. Gir liv, gir sommer. Bare litt til, hvisker jeg til Firenze. Bare vær sommervakker enda litt til. Hver berøring fra de varme strålene er løfterik, pirrende, og det magiske lyset bringer en ny dimensjon til de hurtige blikkene mine. Hvert øyekast tilbyr meg et nytt og hittil ukjent portrett av verden, og for hvert eneste portrett tenker jeg at jeg aldri har sett noe vakrere, at jeg aldri har sett noe mer fredelig. At verden kanskje, bare kanskje, er litt manikeisk allikevel.

Read More

Plutselig (ikke) voksen

plutseligvoksen_roma_blogg_italia

Du vet den følelsen, ikke sant? Den vonde følelsen som treffer deg like hardt og plutselig som en middels stor semitrailer på E6? Ja, selvsagt vet du det. Du har vært der du også. Du har kjent panikken boble, du har følt hvordan luftrøret snører seg sammen, og du har vært vitne til hvordan illusjonen om din egen person har gått i oppløsning foran øynene dine. Denne følelsen kjører deg brutalt ned, presser det bleke ansiktet ditt mot den duggvåte asfalten. Du ser stjerner, men ikke de som er på himmelen, alt dette mens verden hvisker den smertefulle sannheten i øret ditt: “nå er du voksen”.

Read More

Det verste med å reise

… er å komme hjem.

detverstemedåreisecavaforlunch

For en altfor kort og dyrebar tid har du vært en del av et annet land. Du har etterlatt deg små fotavtrykk i en annen kultur, du har tatt del i et annet liv. Kanskje du har sovet lykkelig under en åpen stjernehimmel med en merkelig gruppe av kameler og beduiner. Kanskje du fortvilet har forsøkt å gjøre deg forstått på et språk du ikke en gang visste eksisterte. Kanskje du har brukt natten til å drikke lokal vin med nye bekjentskaper, og kanskje dere alle har etterlatt dere iherdige forsøk på å forstå hverandre i en samtale bestående av en magisk potpurri av fransk, tysk og italiensk om hverandre. Kanskje du har vært lykkelig?

Jeg tror det finnes en sannhet i påstanden om at det verste kultursjokket er det som venter deg hjemme. For det er kultursjokket, fremmedheten, som står igjen når glitteret har lagt seg, når din tilstedeværelse igjen er blitt en vane, og når din magiske og nye  tilværelse igjen er erstattet av de samme hverdagene som du alltid har hatt. For det verste med å reise er å komme hjem. 

Jeg elsker det øyeblikket hvor du, som reisende, småløper ut av ankomsthallen og kaster deg i armene til en person du ikke har sett, luktet, elsket, på altfor lenge. Det er ren magi, det øyeblikket der. Så smiler du lattermildt hele veien hjem, og der venter alle kjente på deg. Vinen flyter, og alle lytter spent til det du har å fortelle. Alle vil høre om eventyrene dine. Kanskje forteller du sannheten, kanskje lyver du opp verdien av enkelte hendelser, og kanskje sensurerer du utkommet av andre. Disse øyeblikkene er fantastiske. Du føler at du lever. Herregud, hva slags kultursjokk er det egentlig jeg prater om? Tull, tull, tull.

cavaforlunch_reise_verste

Men det varer jo ikke evig, vet du. Hverdagene kommer før du er forberedt.

Plutselig er din tilstedeværelse like opplagt som manualen som forklarer hvordan du skifter olje på bilen. Eventyrene dine mister stadig farge og konsistens. De blir litt fjernere, litt mindre levende, for hver gang du forteller. Snart husker du ikke lenger hvordan det luktet akkurat der, du husker ikke hvordan regnet lød da det hamret ned på brosteinen foran deg en torsdag i oktober, eller hvordan det skjeve smilet hans lyste opp eventyrene dine. Det eneste som kan fortelle at du en gang var et annet sted, at du en gang tilhørte noe annet, er fregnene i ansiktet ditt. Men i vintermørket blekner også de.

Så du legger deg tungt i den samme sengen som du sov hvileløst i bare måneder tidligere, og tenker tilbake på den natten da du hadde vekkerklokken på høyeste volum og flybillettene på nattbordet. Vekkerklokken står på samme sted, men flybillettene er forlengst borte. Over sengen gir vinduet deg en altfor velkjent utsikt over et stjernebilde du har sett hundretusen ganger tidligere. Til og med sengetøyet er det samme – det er bare du som er annerledes. Du har endret deg, og nå lurer du på hvorfor ikke verden, hvorfor ikke hverdagen, har endret seg i takt med deg? Hodet ditt hviler på en velkjent pute, og det siste du tenker før du sovner er at det må ha vært en drøm. Det må være umulig å oppleve så mye – bare for å innse at verden er akkurat den samme.

Det må ha vært en drøm, forteller du deg selv.

Kanskje jeg aldri reiste i det hele tatt. 

 

Bilder 

De tre fineste utfluktene i Roma

Det finnes ingen tvil om at Roma er en helt fantastisk by. Uansett hva slags interesser og ønsker man har for besøket, så kan Roma by på utallige spennenede begivenheter og opplevelser.  Men vet du at Roma også kan danne utgangspunktet for noen fantastiske utflukter? Nedenfor har jeg samlet mine topp tre dagsutflukter – og det beste? De er alle kun en rask togtur unna Roma. 

#3 FRASCATI

Read More