Dolce far niente

Dolce far niente er et uttrykk som passer perfekt til å beskrive enkelte deler av den italienske livsstilen. Rent oversatt betyr det “det deilige ved å gjøre ingenting”. Men det er en følelse av psykisk velbehag, snarere enn ren latskap. Det er en levemåte som gir deg rom til å tenke, rom til å føle. Dolce far niente er dermed en perfekt beskrivelse av våre dager på fjellsiden i Tenuta le Cave. Hva gjorde vi? Ingenting viktig. Hva følte vi? Mye. Og da må det jo i utgangspunktet være ganske viktig, ikke sant?

Av og til trenger man ikke annet enn et par dager til å bare leve i nuet. Leve akkurat her og akkurat nå. Av og til trenger man ikke mer for å bli takknemlig.

Read More

Tenuta le Cave

Vi hadde noen fantastiske dager i Milano, men tiden var nå inne til å legge hælene på hyllen og å vende ryggen til storbyen. Vårt neste eventyr var nemlig av det litt mer landlige slaget.

En times busstur utenfor Verona, i fjellsiden ovenfor den lille landsbyen Tregnago, ligger paradis på jord. Tenuta le Cave kalles det, og det er et lite hotell omgitt av kilometer på kilometer med vinranker.

P1000578

Read More

Una sera a La Scala

Endelig senket kvelden seg over vår aller siste dag i vakre Milano. Men dette var ingen vanlig onsdagskveld, dette var nemlig kvelden for oppholdets absolutte høydepunkt: en forestilling på det berømte Teatro alla Scala!

La Scala er et av de ledende operahusene i verden, og her har det vært fulle saler hver sesong siden oppstarten i 1778. Etter en tragisk brann i 1776 sto Milano uten teaterscene, og La Scala ble da bygd etter bestilling fra den østerrikske keiserinnen Maria Theresia. La Scala utmerket seg raskt i Europa – både med sin praktfulle arkitektur og med sine talentfulle artister. Det tok ikke lang tid før Milano markerte seg som en av Europas store kulturhovedstader.

 

1168878_1555458754675150_2031639592_n

Read More

mozzarella e basilico

Sigrid og jeg er to rake motsetninger.

Hun er aldri sulten, jeg er alltid sulten. Hun må aldri på toalettet, jeg må alltid på toalettet. Sigrid pugger Google maps for å finne den mest effektive ruten, jeg liker å tusle rundt uten mål og mening. Sigrid leser restaurantanmeldelser og rangeringer på nettet, jeg spiser på det første og beste stedet jeg finner.

Allikevel hender det fra tid til annen at vi klarer å møtes på halvveien.  

Tirsdag kveld hadde Sigrid funnet en gate med gode restauranter på nettet. Problemet oppsto da vi rett og slett ikke fant denne berømmelige gaten. Lettere irritertere tuslet vi rundt på måfå – helt til vi plutselig så en litt stusselig restaurant innerst i en blindgate. Og regelen i Italia er som følger: Hvis restauranten ser sliten og litt stusselig ut, da er den som oftest innmari bra! (Jeg tror denne regelen kun gjelder for Italia, så ikke prøv det samme i London eller Paris).

I denne restauranten fantes det absolutt ingen turister, alle var milanesere. Og da, dere, da vet man at man har kommet til riktig sted!

image

Sammen bestilte vi en pizza og litt rødvin, og dette er definitivt den beste pizzaen jeg har smakt i hele mitt liv! Bunnen var luftig, men allikevel passe sprø. Og det beste? I deigen hadde de bakt inn ricotta.Det er jo helt genialt egentlig. Se på denne nydeligheten!

10711508_10152770328615996_1917644534_n

Det er vakkert, ikke sant? Jeg tror nesten at du må scrolle opp for å ta en liten kikk til.

10580372_10152770328455996_960469343_n

Pizzaen resulterte i tidiness food coma, men det var helt greit. Vi drømmer faktisk om denne pizzaen fremdeles. Ricotta, ti amo!

En dag i Lago di Como

Onsdag morgen sto vi opp akkurat litt senere enn grytidlig, og litt smågretne og slitne steg vi på toget fra Milano Cadorna i retning Lago di Como, den berømte Como-sjøen. Og gjett om utsikten var verdt turen!

P1000518

Como ligger litt lenger nord enn Milano, så det var en merkbar endring i temperaturen – til det kjøligere. I Milano var været mye lunere, så vi tok selvsagt på oss syltynne sommerkjoler for å feire det vi trodde var sensommeren i Como. En litt dårlig idé ettersom vi måtte haste inn på første og beste butikk for å kjøpe strømpebukser. Så, kjære ungdom, kle dere godt.

P1000523

Men se på den utsikten! Rundt Como-sjøen ligger det utallige små landsbyer som klamrer seg fast i fjellsidene. En lokal italiener vi møtte på toget hevdet at området Como totalt har over 200 000 innbyggere, da spredt mellom fjell-landsbyene og Como sentrum. Byen har også et eget universitet.  Selve Como sentrum besto av et lite torg, noen knipper med kjede-butikker og en kirke. Det var faktisk en veldig lite interessant bykjerne, så den virkelige opplevelsen fikk vi ved å velge bort bytur til fordel for en gåtur rundt den berømte innsjøen.

P1000526

P1000533

Como-sjøen bød oss kun på idyll. Søte barn lekte langs elvebredden, lokale fiskere sto henslengt ved broene, og ivrige turister tok selfies i alle mulige vinkler og var ekstremt påpasselige med å få med mest mulig vann på alle bildene. Vi var selvsagt intet unntak. Como-sjøen er selvsagt mest kjent for sin sommerskjønnhet (det er blant annet grunnen til at nærmest ufattelige mange mennesker  hvert år legger bryllupene sine til ulike herregårder langs innsjøen. Fun fact: Majoriteten av disse er faktisk asiatere som flyr inn hele familien). Allikevel våger jeg å påstå at Como-sjøen var minst like vakkert på denne årstiden!

Det ble nærmest noe magisk over sjøen når den klare høstluften blandet seg med disen fra det fremdeles sommerlune vannet.

P1000538

P1000537

(Nei, jeg er ikke gravid. Det er en god blanding av uheldig positur og litt for mye pizza).

Como-sjøen byr virkelig på en helt fantastisk utsikt, men jeg vil allikevel ikke anbefale et opphold på flere dager. Selve sentrum har konvertert seg fra en søt liten landsby til et realt turistmekka med ville turister overalt. Butikkene er få, og de som faktisk ligger her er kun slike typiske kjedebutikker som man kan finne alle andre steder i Italia. Ingenting i sentrum gir en autentisk følelse, og det er faktisk litt synd. Til og med restaurantene fremstår litt stusselig. De serverer enten pizza, pasta carbonara eller bratwürst. Dette er ingen landsby hvor man vandrer gatelangs, drikker en espresso og funderer over livet. Bykjernen er rett og slett kjip. Det er egentlig ikke så veldig mye annet å gjøre enn å gå turer langs sjøen – noe jeg virkelig kan anbefale videre. En nydelig utsikt, men for oss holdt det med en dagstur. Men det var absolutt verdt turen – ingenting er som litt ro i sjelen etter flere dager i storbyen.

 

 

 

Playing like a Sforza

Milano er fint. Det er faktisk fantastisk fint. Det er hyggelige mennesker, fin arkitektur og sommerlun varme i den tette byluften. Foran oss finnes et mylder av gater, restauranter, museer og stressende shopping. Vi har mye å gjøre, men det var allikevel aldri noen tvil om at vi ville ofre en hel dag til å leke rundt i hagene til Castello di Sforezco, slottet til den mektige Sforza-familien (Hvis Milano hadde hatt en kongefamilie, da hadde det definitivt vært Sforzaene).

P1000397

Read More